Gjennom årene har jeg jobbet med små utgaver av kort og små plakater som er lekne utforskninger av de uklare og forvirrende ytringene til de pre-sokratiske filosofene.

Deres ideer er tilgjengelige for oss som fragmenter og ødelagte setninger. Jeg har tatt for meg det berømte ordtaket til Heraclitus «Man kan ikke stige ned i den samme elva to ganger». For meg har denne setningen en rekke tolkninger, men her ønsket jeg å leke med Heraclitus idé om at flyt og endring er grunnleggende opplevelser av et stadig skiftende univers, og strømmen av elver i utformingen av teksten.

Elver (på engelsk rivers) er et typografisk begrep som beskriver hvite mellomrom som vises vertikalt i et avsnitt på grunn av (uheldige) ordmellomrom. Dette gir en illusjon om at det er elver av negativt rom som strømmer gjennom en tekst.

Jeg har alltid vært ganske glad i elver i typografi, selv om de anses å være veldig uprofesjonelle. Jeg synes de er spennende og lekne. Spesielt når en leser skanner en tekst, blir blikket naturlig dratt nedover på en side som skaper utilsiktede mønstre og avlesninger. Dette blir spesielt vektlagt når en setning gjentas igjen og igjen.