Før vi begynte på Kunsthøgskolen visste vi egentlig ikke hva typografi var, man lærer jo egentlig ikke noe om det på grunnskolen. Så typografiske begrep hadde vi derfor ikke så mye forhold til før vi begynte å studere, og i hvert fall ikke at typografi skulle være spennende! Vi var egentlig veldig redde for typografi, for at det var noe for folk som allerede «kunne det», at man måtte vite hva alle reglene betydde på forhånd. Men så skjønte vi at man også kan jobbe ganske intuitivt og utforskende med typografi når man først vet hva man skal se etter.

Satsspeil er jo ganske selvforklarende, selv om vi ikke har laget bøker ennå og ikke visste helt hva det var, men det er rett og slett en slags formel for konstruksjon av en bokside for at boksidene i et oppslag skal speile hverandre. At begrepene ofte nesten er selvforklarende, med en ganske praktisk opprinnelse, gjør at det er lettere å sette seg inn i og forstå dem. Det var morsomt å gjøre research på satsspeil, på engelsk fant vi bare margins, men marger og satsspeil hører jo sammen. F.eks er ikke høyre- og venstremarg like store, og man bør beregne plass til tommelen som holder boken åpen. Det gikk også opp for oss hvorfor noen bøker er vonde å lese når det omtrent ikke er marger, bøker som først og fremst skal være så billig som mulig. 

Selve løsningen på plakaten er basert på bretting av papir, som vi gjorde da vi skulle sette oss inn i begrepet, der man konstruerer satsspeilet ved hjelp av brettene i papiret i stedet for å regne det ut matematisk. Også ville vi jo lage en plakat som vi fant visuelt tiltalende!