Fagbegreper siver ut i gemen dagligtale. Ingenting å si på det: det er i grunnen bare forventet adferd for et språk. Men det er noe fascinerende over begreper som sjelden/ikke lenger brukes i det faget de kom fra, som har fått nytt liv i overført betydning. Dette er vel heller ikke videre oppsiktsvekkende, men siden begrepet denne gangen kommer fra «min» terminologi, føles det litt spesielt, som å se noen jeg kjenner på tv. Som de fleste, antagelig, hadde jeg settekasse på veggen hjemme på nittitallet, og kjente til uttrykket «falle i fisk» (fra Donald, mest sannsynlig), lenge før jeg først hørte om typografi. Så det er noe ved denne fisken som hekter seg fast i fantasien min, som en gjøkunge i blysatsen.