Ingen ligatur er som en ampersand! En ligatur er en sammentrekning, eller sammenhekting om du vil, av to bokstaver. Ligaturer oppstod fordi man ønsket å spare plass eller tid (eller begge deler) når man skrev for hånd, eller fordi bokstavene rett og slett krasjet litt i hverandre og man ville skape en visuelt penere løsning. Ligaturer eller sammenskrivninger av bokstaver har også vært nyttig når det manglet et tegn for en lyd i alfabetet til språket man skriver, slik som bokstaven Æ som består av A og E (opprinnelig fra den latinske diftongen ae).

Som kalligraf elsker jeg ligaturer. Særlig på norsk, hvor doble konsonanter og umulige bokstavkombinasjoner er hverdagskost, er ligaturen ofte en nødvendighet, rent kalligrafisk, for at et ord eller en tekst skal holde rytmen og fungere visuelt.

De tidligste ligaturene man kjenner til er fra romertiden, og finnes bevart i dokumenter skrevet i romersk kursiv. Ligaturene ble med fra håndskriften til løse typer, og ble et nyttig verktøy både for at teksten skulle se vakker ut, men også for å få teksten til passe inn både på linjen og på boksiden.

De fleste av oss forholder seg til en rekke ulike ligaturer uten å reflektere noe større over det: @, #, $,ß, W med flere. Til dette prosjektet hadde jeg først tenkt å finne et utvalg ulike ligaturer, men når jeg begynte å lete i skriftkassene i verkstedet, bestemte jeg meg for å fokusere på den kanskje mest kjente ligaturen av dem alle, nemlig &-tegnet, også kjent som ampersand.

Ampersanden oppsto fra ligaturen e og t i det latinske ordet et som betyr og. Selve navnet ampersand skal ha sin opprinnelse fra engelske skolebarn på 1800-tallet. Tegnet & var da en del av det engelske alfabetet og når man skulle lære alfabetet sa man «...and per se and» for å skille tegnet & fra ordet og. Dette ble etterhvert slurvet sammen til ordet ampersand. &-tegnet forsvant ut av det engelske alfabetet en gang på midten av 1800-tallet.

Ampersanden er yndet av kalligrafer og typografer som symbol, så vakker og fascinerende at flere andre kjente typografer, skriftdesignere og kalligrafer har skrevet om den, og noen har til og med designet egne skriftsnitt viet ampersander. Frederic W. Goudy designet Goudy Ampersands (1926) bestående av 25 ulike ampersander som en del av skriftsnittet Goudy Aries. Goudy skrev også boken Ands and Ampersands (1936). En annen kjent ampersandentusiast var typografen Jan Tschichold. Også han har skrevet bok om ampersanden: Formenwandlungen der Et-Zeichen (1953). I tillegg finnes en rekke andre publikasjoner skrevet av mer eller mindre kjente kalligrafer og typografer. Det finnes til og med en egen typofil bibliofil-klubb med navnet The Ampersand Club (USA) og en internasjonal ampersand-dag som feires 8. september hvert år.